NRK Strømninger · 11. september 2026
Fobibehandling
En fobi kan gi slipp på én ettermiddag.
NRKs journalist Fanny hadde vært livredd for veps hele livet. Se hvordan det gikk da hun ble med inn i behandlingsrommet hos vår psykolog Magnus for å filme hva som skjer når en slik frykt behandles med hypnotisk eksponeringsterapi.
I Fannys tilfelle hadde behandlingen god effekt etter bare én time. Endringen kan du se i videoen. I mange tilfeller holder det med nettopp en enkelt time for å bli kvitt en fobi. Noen trenger litt flere, og de aller fleste har fått god effekt etter tre til fire sesjoner.
Video: NRK Strømninger. Se originalen hos NRK.
De fleste som kommer til oss med en avgrenset fobi har levd med den i mange år før de tar timen, men det trenger altså ikke ta så lang tid å skape en endring.
Hvordan en fobi begrenser hverdagen
En fobi er en sterk, vedvarende frykt for noe bestemt, et dyr, en situasjon eller et sted, der frykten er ute av proporsjon med den faktiske faren. Den er begrensende fordi du legger om livet ditt for å unngå det du frykter. Det kan også være nok å tenke på det du er redd for, og da er frykten der selv når det du frykter ikke er det. Når vi snakker om avgrensede fobier mener vi slike fobier som kun er knyttet til den enkelte situasjonen eller tingen, og som ikke har dypere røtter til personlighet og identitet. Eksempler på mer sammensatte fobier er sosial fobi og agorafobi. Disse behandler vi også, men de tar litt lenger tid og kan ikke forventes kurert på én time.
Slik behandler vi fobier
Utgangspunktet vårt er eksponering. Den best dokumenterte behandlingen for avgrensede fobier er at du nærmer deg det du frykter, gradvis og systematisk, i trygge former og i ditt eget tempo (Choy et al., 2007; Wolitzky-Taylor et al., 2008).
Så legger vi hypnose oppå. Hypnose er en tilstand av fokusert, avslappet oppmerksomhet der oppmerksomheten din er smal og mottakeligheten for forslag er høy. I tillegg føles det du forestiller deg mer virkelig, og kroppen reagerer som om forestillingene skjer på ekte. Brukt sammen med eksponering gjør den to ting. Den senker aktiveringen din nok til at du klarer å gå inn i situasjonen du frykter, og den gjør at læringen fra eksponeringen fester seg fortere. Kombinasjonen kaller vi hypnotisk eksponeringsterapi, og den er kjernen i det du så i klippet.
Vi bruker den fordi den løser det som stopper folk. De fleste som har en fobi vet allerede at eksponering hjelper. Problemet er at frykten er så sterk at de ikke kommer i gang, eller stopper på halvveien. Hypnosen flytter terskelen ned dit du klarer å gå over den. Dermed kan du ta det videre på egen hånd med eksponering fordi du klarer å stå i situasjonen og møter den med ro, og du vil merke at fobien blir svakere og svakere over tid, heller enn sterkere og sterkere.
Hvorfor det går raskt
Fobier hører til de tilstandene i psykisk helsevern som gir raskest resultat. Forskningen på eksponering gitt som én samlet økt viser klinisk bedring hos 85 til 90 prosent av pasientene ved edderkoppfobi, andre dyrefobier, flyskrekk og klaustrofobi, mot 75 til 85 prosent for behandlinger fordelt på flere timer (Zlomke & Davis, 2008).
Det er derfor vi setter av 90 til 120 minutter til første sesjon i stedet for en vanlig time. Hoveddelen av arbeidet skjer der. En metaanalyse som sammenlignet eksponering gitt i én økt mot eksponering fordelt på flere, fant at ekstra timer gir noe mer på enkelte mål (Odgers et al., 2022). Det stemmer med det vi ser i klinikken, og det er derfor oppfølging finnes for dem som vil ha den. Noen ønsker også flere timer for å forsterke eller sørge for at effekten setter seg.
Hypnose virker best i kombinasjon
Hypnose brukt sammen med annen psykologisk behandling virker bedre enn hypnose alene, og bedre enn den samme behandlingen uten. I den nyeste metaanalysen på hypnose ved angst reduserte gjennomsnittspasienten angsten sin mer enn omtrent 79 prosent av kontrolldeltakerne ved behandlingsslutt, og forspranget var større ved siste oppfølging (Valentine et al., 2019). Den samme analysen fant at effekten er størst når hypnosen kombineres med andre psykologiske metoder, altså nøyaktig slik vi bruker den.
Det er ikke et nytt funn. Da man for tretti år siden gikk gjennom studiene der kognitiv atferdsterapi ble sammenlignet med samme terapi supplert med hypnose, kom pasientene som fikk hypnose i tillegg bedre ut enn minst 70 prosent av dem som fikk behandlingen uten (Kirsch et al., 1995).
Den første timen
Første sesjon begynner med at vi kartlegger frykten din presist. Vi går gjennom hva du unngår i dag, og hva du forventer skal skje i det øyeblikket du møter det. Deretter jobber vi i hypnose fram mot den faktiske eksponeringen, og så gjør vi den.
Mange trenger ikke mer enn den ene sesjonen. Noen vil ha tre eller fire. Du bestemmer underveis, og du betaler bare for de timene du bruker.
Målet er konkret. Det du i dag legger om livet ditt for å unngå, skal bli noe du kan gjøre uten å tenke på det. Les mer om hva klinisk hypnose er.
Pris
Fobibehandling selges som en ferdig behandlingspakke fra 4 490 kroner. I bookingsystemet heter den Ensesjonsbehandling.
- Ensesjonsbehandling, første sesjon · 90 til 120 minutter
- 4 490 kr
- Oppfølging ved behov, per time · 60 minutter
- 2 290 kr
Ingenting forskuddsbetales. Til sammenligning koster et ordinært eksponeringsforløp på 10 til 15 timer mellom 15 000 og 22 000 kroner til vanlig timepris. Se hele prislisten vår.
Hva menes med avgrensede fobier?
Forløpet er laget for avgrensede fobier, altså frykt rettet mot noe bestemt. Edderkopper, veps, høyder, sprøyter, fly, lukkede rom, tannbehandling, hunder, oppkast og blod er blant de vanligste vi ser.
Har du sosial angst eller agorafobi er ikke det en avgrenset fobi, og du får bedre hjelp i et ordinært terapiforløp. Les mer om sosial angst og angst.
Kilder
Choy, Y., Fyer, A. J., & Lipsitz, J. D. (2007). Treatment of specific phobia in adults. Clinical Psychology Review, 27(3), 266–286. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2006.10.002
Kirsch, I., Montgomery, G., & Sapirstein, G. (1995). Hypnosis as an adjunct to cognitive-behavioral psychotherapy: A meta-analysis. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 63(2), 214–220. https://doi.org/10.1037/0022-006X.63.2.214
Odgers, K., Kershaw, K. A., Li, S. H., & Graham, B. M. (2022). The relative efficacy and efficiency of single- and multi-session exposure therapies for specific phobia: A meta-analysis. Behaviour Research and Therapy, 159, 104203. https://doi.org/10.1016/j.brat.2022.104203
Valentine, K. E., Milling, L. S., Clark, L. J., & Moriarty, C. L. (2019). The efficacy of hypnosis as a treatment for anxiety: A meta-analysis. International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 67(3), 336–363. https://doi.org/10.1080/00207144.2019.1613863
Wolitzky-Taylor, K. B., Horowitz, J. D., Powers, M. B., & Telch, M. J. (2008). Psychological approaches in the treatment of specific phobias: A meta-analysis. Clinical Psychology Review, 28(6), 1021–1037. https://doi.org/10.1016/j.cpr.2008.02.007
Zlomke, K., & Davis, T. E. (2008). One-session treatment of specific phobias: A detailed description and review of treatment efficacy. Behavior Therapy, 39(3), 207–223. https://doi.org/10.1016/j.beth.2007.07.003
Denne artikkelen er laget med KI som verktøy i research og utkast, og deretter bearbeidet og godkjent av psykolog. Det faglige ansvaret ligger hos Berg Psykologer.
Magnus Nyborg Berg