Traumer
Et psykologisk traume oppstår når du opplever noe så skremmende, overveldende eller truende at nervesystemet ditt ikke klarer å bearbeide det på en vanlig måte. Hendelsen (eller hendelsene) sprenger på en måte kapasiteten for trygghet, kontroll og mening.
Traumatiske erfaringer kan være enkelthendelser som ulykker, vold eller overgrep, eller større katastrofer som krig, flukt og naturkatastrofer. Alvorlig sykdom eller et plutselig dødsfall hos noen som står deg nær kan også sette dype spor. Andre traumer bygger seg opp over tid, gjennom langvarig belastning som mobbing, omsorgssvikt eller en oppvekst preget av vold, rus eller sterk uforutsigbarhet.
Det avgjørende er ikke bare hva som skjedde, men hvordan du opplevde det. Hvor truet og maktesløs du følte deg, om du sto alene eller fikk støtte, hvor lenge det varte, og om det skjedde én gang eller gjentok seg, former alt sammen hvor sterkt hendelsen setter seg.
To personer kan reagere veldig forskjellig på samme hendelse. Derfor kan man bli traumatisert selv om noen andre som var i samme situasjon ikke ble det. Det er normalt.
Vanlige symptomer på traumer
Symptomene kan komme rett etterpå eller først lenge etter, og de kan variere i styrke.
Gjenopplevelser
- Flashbacks (plutselig opplevelse av at det som skjedde skjer igjen nå. Flashbacks varierer i styrke, fra plutselige minner til at man faktisk tror man er tilbake).
- Plagsomme, inntrengende minner og bilder.
- Mareritt knyttet til hendelsen.
- Sterke reaksjoner på ting som minner om traumet (lyder, lukter, steder, personer, situasjoner).
Unngåelse og nummenhet
- Unngår steder, mennesker, samtaler eller aktiviteter som minner om det som skjedde.
- Unngår å snakke eller tenke på traumet.
- Følelsesmessig nummenhet: vanskelig å kjenne glede, nærhet, sorg.
- Sosial tilbaketrekning
Økt alarmberedskap (hypervigilans)
- Konstant på vakt, “på alerten”, lettskremt. Reagerer sterkt på plutselige lyder.
- Søvnvansker (vansker med å sovne, oppvåkninger, urolig søvn).
- Konsentrasjonsvansker.
- Irritabilitet, kort lunte, sinneutbrudd.
- Kroppslig uro, muskelspenninger, hjertebank.
Negative tanker og følelser
- Sterk skyld, skam eller selvbebreidelse (“jeg kunne stoppet det”, “det var min feil”)
- Negative grunnantakelser: “jeg er ødelagt”, “ingen er til å stole på”, “verden er farlig”
- Følelse av å være fremmed for seg selv eller andre, ikke høre til
- Sterk tristhet, håpløshet eller følelsesmessig kaos
Kroppslige og dissosiative symptomer
- Hodepine, mage-/muskelplager uten klar medisinsk forklaring
- Panikklignende reaksjoner (hjertebank, svimmelhet, åndedrettsproblemer)
- Dissosiasjon: føle seg “borte”, som å se seg selv utenfra, tidsbrudd, tunnelfølelse
- Vansker med å kjenne eller regulere kroppslige signaler (sult, spenning, utmattelse)
Hvordan kan man jobbe med å behandle traumer?
Det finnes god hjelp, og traumer kan bearbeides. Behandling handler ofte om tre ting som henger sammen. Først å skape trygghet her og nå, deretter å lære å regulere følelser og kroppslige reaksjoner, og til slutt å bearbeide selve traumeminnene gradvis og på en måte du tåler.
Stabilisering og trygghet
Før man går dypt inn i traumene, bruker man ofte tid på å legge et trygt fundament. Det handler om å etablere ytre trygghet, altså å redusere pågående belastninger som vold eller misbruk, og om å bygge en trygg relasjon til behandleren. Samtidig øver man på grunnleggende ferdigheter: pusteteknikker og avslapning, jordingsøvelser som henter deg tilbake til nåtid når du blir trigget, og en fast struktur i hverdagen med søvn, mat, aktivitet og rutiner. Dette trinnet kan ta tid, men det er avgjørende for å tåle selve traumebearbeidingen.
Egenmestring og hverdagsstrategier
Det er mye du kan gjøre selv for å få det bedre. Ved traumer bør du likevel oppsøke profesjonell hjelp, men disse strategiene hjelper uansett på veien.
Mye handler om å roe ned nervesystemet. Rolige pusteteknikker er et godt sted å begynne, for eksempel box breathing, der du puster inn i fire sekunder, holder pusten i fire, puster ut i fire og holder i fire før du gjentar. Jordingsøvelser henter deg tilbake til nåtid ved å ta i bruk sansene: beskriv høyt fem ting du ser, fem ting du kan ta på, noe du kan høre. Fysisk aktivitet som gåturer, styrke, yoga eller dans hjelper kroppen å lande.
Forutsigbarhet gir også trygghet. Faste rutiner for søvn, mat og daglige aktiviteter gjør hverdagen mer håndterbar. Rusmidler kan gi midlertidig lette, men forverrer ofte symptomene på sikt, så det hjelper å begrense dem.
Å forstå egne reaksjoner demper dem. Å lese om traumer (psykoedukasjon) kan gjøre det tydelig at reaksjonene dine er normale svar på unormale hendelser. Noen finner det godt å skrive dagbok eller uttrykke seg gjennom tegning, musikk eller annen kreativitet, uten å presse seg lenger inn i detaljene enn man er klar for.
Til slutt betyr trygge relasjoner mye. Mennesker du kan snakke med, enten det er venner, familie eller støttegrupper, og det å øve på å sette grenser og be om hjelp, er en viktig del av bearbeidingen.
Når bør man søke profesjonell hjelp?
Det er lurt å oppsøke hjelp hvis symptomene er sterke og varer over tid, eller hvis du sliter med å fungere i hverdagen, med søvn, jobb, skole eller relasjoner. Det samme gjelder hvis du har mye flashbacks, mareritt eller dissosiasjon, eller om du opplever at egenmestring ikke gir deg den friheten fra traumene du ønsker. Har du tanker om selvskading eller selvmord, bør du søke hjelp raskt.
Hvordan få hjelp
Du kan kontakte fastlegen og be om henvisning til DPS eller BUP for traumebehandling. Ved akutt krise ringer du legevakt 116 117, eller 113 ved umiddelbar fare for liv og helse.
Trenger du noen å snakke med?
Ring Mental Helse sin hjelpetelefon: **116 123** (døgnåpen).
Dersom du ønsker hjelp raskt eller allerede har vært i behandling hos det offentlige og ønsker ytterligere/supplerende hjelp kan du bestille time hos oss.
Denne artikkelen er laget med KI som verktøy i research og utkast, og deretter bearbeidet og godkjent av psykolog. Det faglige ansvaret ligger hos Berg Psykologer.
Magnus Nyborg Berg