Tilpasningsforstyrrelser

Hva er en tilpasningsforstyrrelse?

En tilpasningsforstyrrelse er en reaksjon som setter seg etter en konkret, vanskelig hendelse. Kanskje har du opplevd noe tungt i det siste, et samlivsbrudd, sykdom, tap eller en stor endring på jobb, og merker at du ikke helt klarer å lande igjen.

Reaksjonen kjennetegnes gjerne av to ting: at tankene stadig vender tilbake til det som skjedde, og at det er blitt vanskelig å tilpasse seg og komme videre i hverdagen. Plagene starter som regel kort tid etter hendelsen, ofte innen en måned, og de er kraftige nok til å gå ut over hvordan du har det og hvordan du fungerer.

Hvordan kan det kjennes?

Slike plager ser ikke alltid ut som en klassisk depresjon eller angstlidelse. Ofte ligner de en mildere utgave av dem. Vanlige tegn er:

  • Stadig grubling og bekymring rundt det som har skjedd
  • Nedstemthet og uro
  • Søvnvansker
  • Konsentrasjonsvansker
  • For noen: irritabilitet eller mer impulsiv atferd

Poenget er at bildet kan være sammensatt uten at én bestemt diagnose skiller seg tydelig ut. Det gjør ikke plagene mindre virkelige, og det betyr ikke at du «overreagerer».

Litt mer enn bare en normal reaksjon

En normal, forbigående reaksjon rett etter en alvorlig hendelse kalles en akutt stressreaksjon, og den regnes ikke som en psykisk lidelse. Den går som regel over av seg selv.

En tilpasningsforstyrrelse er mer gjennomgripende. Reaksjonen fester seg, tankene fortsetter å kretse rundt hendelsen, og det blir vanskelig å fungere som før. I diagnosesystemet ICD-11 er tilpasningsforstyrrelse nå plassert i samme familie som posttraumatisk stresslidelse, blant tilstandene som er direkte knyttet til stress og belastning. Det er en av grunnene til at tilstanden tas mer på alvor enn før.

Når bør du søke hjelp?

De fleste slike reaksjoner avtar når livet faller til ro igjen, gjerne i løpet av noen måneder. Men noen ganger gjør de ikke det.

Det er klokt å søke hjelp hvis plagene varer ved, hvis de går ut over søvn, arbeid eller relasjoner, eller hvis du kjenner på håpløshet. Selv om tilpasningsforstyrrelse ofte har et mildt forløp, er den hos noen forbundet med tunge tanker, også tanker om at livet ikke er verdt å leve, og hos en del utvikler den seg videre til andre tilstander. Kjenner du på slike tanker, er det en god grunn til å ta kontakt. Da er det ikke noe å vente med.

Hjelper behandling?

Ja, mange får god hjelp. En psykolog kan hjelpe deg med å forstå reaksjonen, finne fotfeste igjen og komme videre. Fordi tilstanden ofte er knyttet til en bestemt hendelse og er tidsavgrenset, kan relativt korte forløp være nok for mange.

Metodene vi bruker er godt utprøvd ved beslektede stress- og belastningstilstander, og de fleste opplever god nytte av et forløp. Du trenger ikke å ha en «alvorlig nok» diagnose for å fortjene hjelp. Kjenner du deg igjen, er du velkommen til å ta kontakt.

Kilder

Folkehelseinstituttet. (2023). Psykiske plager og lidelser hos voksne. Folkehelserapporten. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/psykisk-helse/psykiske-lidelser-voksne/

Lindsäter, E., Axelsson, E., Salomonsson, S., Santoft, F., Ejeby, K., Ljótsson, B., Åkerstedt, T., Lekander, M., & Hedman-Lagerlöf, E. (2018). Internet-based cognitive behavioral therapy for chronic stress: A randomized controlled trial. Psychotherapy and Psychosomatics, 87(5), 296-305. https://doi.org/10.1159/000490742

Maercker, A., Brewin, C. R., Bryant, R. A., Cloitre, M., van Ommeren, M., Jones, L. M., … Reed, G. M. (2013). Diagnosis and classification of disorders specifically associated with stress: Proposals for ICD-11. World Psychiatry, 12(3), 198-206. https://doi.org/10.1002/wps.20057

Maercker, A., & Lorenz, L. (2018). Adjustment disorder diagnosis: Improving clinical utility. The World Journal of Biological Psychiatry, 19(sup1), S3-S13. https://doi.org/10.1080/15622975.2018.1449967

Morgan, M. A., Kelber, M. S., Bellanti, D. M., Beech, E. H., Boyd, C., Galloway, L., … Belsher, B. E. (2022). Outcomes and prognosis of adjustment disorder in adults: A systematic review. Journal of Psychiatric Research, 156, 498-510. https://doi.org/10.1016/j.jpsychires.2022.10.052

Shevlin, M., Hyland, P., Ben-Ezra, M., Karatzias, T., Cloitre, M., Vallières, F., Bachem, R., & Maercker, A. (2020). Measuring ICD-11 adjustment disorder: The development and initial validation of the International Adjustment Disorder Questionnaire. Acta Psychiatrica Scandinavica, 141(3), 265-274. https://doi.org/10.1111/acps.13126

Denne artikkelen er laget med KI som verktøy i research og utkast, og deretter bearbeidet og godkjent av psykolog. Det faglige ansvaret ligger hos Berg Psykologer.

Fagansvarlig for denne artikkelen:Magnus Nyborg BergMagnus Nyborg Berg

Slik jobber vi med KI →