Selvfølelse
Hva er egentlig selvfølelse?
Vi snakker mye om selvfølelse, og mange strever med lav eller «dårlig» selvfølelse. Men hva er det egentlig, og kan man få det bedre?
Selvfølelse handler om hvor mye grunnleggende verdi du opplever at du har som menneske. Ikke hvor flink du er, og ikke dagsformen, men den mer stabile fornemmelsen av å være god nok som den du er.
Selvfølelsen er heller ikke hugget i stein. Den utvikler seg gjennom livet, stiger typisk gjennom ungdom og voksen alder, er ofte på sitt sterkeste rundt 60-årene, og kan falle noe i høy alder. At den svinger, er altså helt normalt.
Hvordan kjennes lav selvfølelse?
Lav selvfølelse er ikke en diagnose, men et trekk som kan gjøre livet tyngre. Det viser seg gjerne som:
- Kritisk indre tale og en grunnleggende følelse av å ikke være god nok
- En opplevelse av at man ikke helt fortjener gode ting
- At man setter egne behov sist, selv når det koster
- Vansker med å tåle egne feil uten å dømme seg selv hardt
Dette er ikke en fasit, men mønstre mange kjenner seg igjen i. For noen henger de sammen med tyngre perioder med nedstemthet eller uro.
Selvfølelse, selvtillit og identitet er ikke det samme
Det er lett å blande sammen tre ting som egentlig er forskjellige.
Selvfølelse er den grunnleggende opplevelsen av egen verdi. Selvtillit handler om troen på at du mestrer konkrete oppgaver. Du kan være trygg på at du er god i jobben din og likevel ha lav grunnleggende selvfølelse. Identitet er noe tredje igjen, en klar følelse av hvem du er og hva du står for.
De tre henger ofte sammen, men det kan være nyttig å kjenne etter hvilken av dem det egentlig strever mest med. Ofte er det den globale selvfølelsen, den samlede følelsen av egenverd, som veier tyngst, ikke enkeltvurderinger som hvor flink eller vellykket du er på ett område. Det er også derfor man sjelden «fikser» selvfølelsen ved å bli god til én ny ting.
Henger lav selvfølelse sammen med psykisk helse?
Ja, det gjør den. Særlig ser lav selvfølelse ut til å øke sårbarheten for depresjon over tid. Sammenhengen med angst er også der, men går mer begge veier: uro og angst kan tære på selvfølelsen omtrent like mye som lav selvfølelse kan bane vei for angst.
Lav selvfølelse er likevel én av flere faktorer, ikke hele forklaringen. Og selvfølelsen er ikke fastlåst: den kan endre seg.
Kan man få det bedre?
Ja. Selvfølelse kan bedres, blant annet gjennom terapi. Ofte skjer det ved å jobbe med det den hviler på: mestring, relasjoner, og det å handle i tråd med egne verdier framfor å måle seg mot andre. Litt etter litt kan den kritiske indre stemmen få mindre plass.
Hos oss kan du få hjelp til å forstå hvor den kritiske indre stemmen kommer fra, og til å bygge en tryggere og mer stabil følelse av egenverd. Alle våre psykologer kan hjelpe deg med dette.
Kilder
Bandura, A. (1997). Self-efficacy: The exercise of control. W. H. Freeman.
Baumeister, R. F., Campbell, J. D., Krueger, J. I., & Vohs, K. D. (2003). Does high self-esteem cause better performance, interpersonal success, happiness, or healthier lifestyles? Psychological Science in the Public Interest, 4(1), 1-44. https://doi.org/10.1111/1529-1006.01431
Kolubinski, D. C., Frings, D., Nikčević, A. V., Lawrence, J. A., & Spada, M. M. (2018). A systematic review and meta-analysis of CBT interventions based on the Fennell model of low self-esteem. Psychiatry Research, 267, 296-305. https://doi.org/10.1016/j.psychres.2018.06.025
Orth, U., Erol, R. Y., & Luciano, E. C. (2018). Development of self-esteem from age 4 to 94 years: A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 144(10), 1045-1080. https://doi.org/10.1037/bul0000161
Orth, U., Robins, R. W., Widaman, K. F., & Conger, R. D. (2014). Is low self-esteem a risk factor for depression? Findings from a longitudinal study of Mexican-origin youth. Developmental Psychology, 50(2), 622-633. https://doi.org/10.1037/a0033817
Rosenberg, M. (1965). Society and the adolescent self-image. Princeton University Press.
Sowislo, J. F., & Orth, U. (2013). Does low self-esteem predict depression and anxiety? A meta-analysis of longitudinal studies. Psychological Bulletin, 139(1), 213-240. https://doi.org/10.1037/a0028931
Denne artikkelen er laget med KI som verktøy i research og utkast, og deretter bearbeidet og godkjent av psykolog. Det faglige ansvaret ligger hos Berg Psykologer.
Magnus Nyborg Berg