Smerteteamet

Omtrent hver tredje voksne nordmann oppgir å ha langvarig smerte (Folkehelseinstituttet, 2023). Muskel- og skjelettplager, der langvarig smerte står sentralt, er den vanligste årsaken til legemeldt sykefravær i Norge og utgjør rundt 30 prosent av tilfellene (Folkehelseinstituttet, 2024). Kostnadene for samfunnet er betydelige: en norsk studie anslår at langvarig smerte medfører svært høye langtidskostnader, der størstedelen skyldes tapt arbeidsevne snarere enn helsetjenester (Stubhaug et al., 2024).

Med andre ord: det er svært vanlig å streve med smerter, og du er langt fra alene. Vi i Berg Psykologer har satt sammen et team med særlig interesse og kompetanse på nettopp dette.

Hvordan kan en psykolog hjelpe deg med smerter?

Smerte handler i stor grad om hva som skjer i hjernen og nervesystemet. Det høres kanskje overraskende ut, men det er en av grunnene til at mye av det vi har av smertestillende først og fremst virker i sentralnervesystemet.

Lenge tenkte man at smerte var et direkte mål på skade i kroppen. Nyere forskning har vist at det ikke stemmer: man kan ha sterke smerter uten påvisbar skade, og skade uten smerte (Melzack & Wall, 1965). Smerteopplevelsen oppstår i et komplekst samspill mellom fysiologiske og psykologiske prosesser. Du kan lese mer om smertens nevrofysiologi.

Medisinsk smertebehandling er en viktig del av bildet og kan gi god og rask lindring, særlig ved akutte smerter. Samtidig er medikamenter ikke alltid nok alene ved langvarige smerter, og enkelte legemidler, for eksempel sterke opioider, innebærer risiko for avhengighet og redusert effekt over tid ved langvarig bruk. Psykologisk smertebehandling er ikke ment å erstatte medisinsk behandling, men å utfylle den: vi hjelper deg å bygge egne ferdigheter og mestringsstrategier for å regulere smerten selv. Det handler om å styrke opplevelsen av kontroll og mestringstro, og å redusere hvor mye smerten styrer hverdagen din. Det er også befriende for mange å oppleve at de kan redusere og i noen tilfeller fjerne medisinene sine.

Fremgangsmåter

Klinisk hypnose

Berg Psykologer er blant psykologkontorene i landet med størst kompetanse på klinisk hypnose. Hypnose har god dokumentert effekt ved smerte. Smerte er faktisk et av områdene der forskningen på klinisk hypnose står sterkest (Rosendahl et al., 2024; Thompson et al., 2019). Historisk ble hypnoselignende teknikker brukt til og med som bedøvelse ved kirurgi før moderne narkose ble tilgjengelig. For eksempel gjennomførte kirurgen James Esdaile en rekke operasjoner i India på 1840-tallet med hypnose som eneste smertelindring. I dag bruker vi selvfølgelig narkose, men det at dette var mulig illustrerer hypnosens smertedempende potensiale. I noen tilfeller brukes dette faktisk også i dag, for eksempel for pasienter som ikke tåler eller responderer på narkose.

Gjennom hypnose kan mange oppnå betydelig smertereduksjon uten medisiner. Underveis i behandlingen lærer du selvhypnose, slik at du gradvis trener opp en ny ferdighet: å regulere egne smerter på egen hånd. For mange blir dette lettere med øvelse, og gir en økende opplevelse av mestring og frihet. Hvor stor effekten blir, varierer fra person til person, men de fleste merker noe effekt. Les mer om hvordan hypnose kan redusere smerter.

Det er verdt å understreke at målet vanligvis ikke er å fjerne all smerte. En frisk kropp skal kunne føle smerte, for det er et livsviktig varslingssystem. Men vi kan komme langt i å påvirke hvor mye smerten styrer oss, og i å dempe unødvendig smerte.

Kognitiv smerteterapi

Kognitiv smerteterapi bygger på mange av de samme prinsippene som hypnosebehandlingen, og inngår i all vår smertebehandling. Et sentralt poeng er at hvordan vi møter smerten påvirker hvordan den utvikler seg over tid. Møter vi smerten med frykt, katastrofetanker og hjelpeløshet, kan det bidra til at nervesystemet blir mer følsomt for smertesignaler. Møter vi den med trygghet, ro og mestringstro, kan det motsatte skje.

Nøkkelen ligger altså ikke bare i hvor vondt vi har, men i forholdet vårt til smerten. Det er lettere sagt enn gjort, og nettopp derfor er det en ferdighet man trener på over tid. Les mer om psykologiske tolknings- og forventningsmekanismer.

Hvem er smerteteamet?

Smerteteamet ledes av Magnus Nyborg Berg, som arbeider med klinisk hypnose og kognitiv smerteterapi. Teamet er under utvidelse, og vi kommer til å presentere flere behandlere etter hvert.

Kilder

Folkehelseinstituttet. (2023). Langvarig smerte i Norge. Folkehelserapporten. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/smerte/

Folkehelseinstituttet. (2024). Muskel- og skjeletthelse i Norge. Folkehelserapporten. https://www.fhi.no/he/fr/folkehelserapporten/ikke-smittsomme/muskel-og-skjeletthelse/

Melzack, R., & Wall, P. D. (1965). Pain mechanisms: A new theory. Science, 150(3699), 971–979. https://doi.org/10.1126/science.150.3699.971

Rosendahl, J., Alldredge, C. T., & Haddenhorst, A. (2024). Meta-analytic evidence on the efficacy of hypnosis for mental and somatic health issues: A 20-year perspective. Frontiers in Psychology, 14, 1330238. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.1330238

Stubhaug, A., Hansen, J. L., Hallberg, S., Gustavsson, A., Eggen, A. E., & Nielsen, C. S. (2024). The costs of chronic pain: Long-term estimates. European Journal of Pain, 28(6), 960–977. https://doi.org/10.1002/ejp.2234

Thompson, T., Terhune, D. B., Oram, C., Sharangparni, J., Rouf, R., Solmi, M., Veronese, N., & Stubbs, B. (2019). The effectiveness of hypnosis for pain relief: A systematic review and meta-analysis of 85 controlled experimental trials. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 99, 298–310. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2019.02.013