Fagansvarlig for artikkelenMagnus Nyborg Berg

Hvordan hypnose kan redusere smerter

Kan man virkelig dempe smerte uten medisiner?

For mange høres det ut som noe fra en scene med pendel og «du blir veldig søvnig». Men klinisk hypnose, altså hypnose brukt av helsepersonell i behandling, er noe annet, og smerte er faktisk et av områdene der forskningen på hypnose står sterkest (Rosendahl et al., 2024). Svaret på spørsmålet er: ja, mange kan oppnå betydelig smertelindring med klinisk hypnose, og for noen kan reduksjonen være stor. Men effekten varierer fra person til person.

At kroppen kan settes i en tilstand der smerte dempes kraftig, er ikke nytt. Før moderne narkose fantes, gjennomførte kirurgen James Esdaile på 1840-tallet en rekke operasjoner i India der mesmerisme (en forløper til hypnose) var eneste smertelindring. Dette er et historisk, anekdotisk eksempel som illustrerer potensialet, men det er ikke dokumentasjon etter dagens forskningsstandard.

Hva forskningen faktisk viser

I en stor gjennomgang av eksperimentelt fremkalt smerte (85 studier) ga hypnose en tydelig smertelindrende effekt, særlig når den ble kombinert med direkte forslag om smertelindring. Blant dem som er mest mottakelige for hypnose (se under), oppnådde deltakerne rundt 42 % smertereduksjon, og blant de moderat mottakelige rundt 29 % (Thompson et al., 2019).

To viktige nyanser hører med:

• Dette gjaldt eksperimentell smerte hos friske forsøkspersoner. At det overføres direkte til langvarig, klinisk smerte er sannsynlig, men ikke fullt ut etablert (Thompson et al., 2019).
• Hos personer som er lite mottakelige for hypnose, var effekten minimal.

Samtidig viser den bredere forskningen at hypnose ved smerte gir små til store effekter på tvers av mange tilstander, blant annet kronisk smerte, kreftrelatert smerte og fibromyalgi (Rosendahl et al., 2024; Elkins et al., 2012). Hypnose regnes også som en trygg metode, uten alvorlige bivirkninger tilskrevet behandlingen i studiene (Rosendahl et al., 2024).

Hvorfor virker det? Kort om mekanismen

Hypnose virker ikke ved å treffe ett «smertesenter», men ved å påvirke flere deler av smertesystemet samtidig. Som vi beskriver under smertenevrologi, har smerte en dimensjon for hvor vondt det er og en for hvor plagsomt det er, og disse kan påvirkes hver for seg. Med hypnose kan man arbeide med begge: dempe selve intensiteten, endre hvor ubehagelig smerten kjennes, og endre meningen man legger i den. Nettopp derfor henger hypnose og kognitiv smerteterapi tett sammen.

Det handler ikke om at du «mister kontrollen»

Et vanlig misforståelse er at man i hypnose blir viljeløs eller styrt. Det motsatte er nærmere sannheten. Hypnose er en tilstand av fokusert, avslappet oppmerksomhet, og det er du som gjør jobben, mens terapeuten hjelper deg dit. Hypnose er ikke en terapiform i seg selv, men en metode som forsterker annen behandling (Elkins et al., 2015).

Mottakelighet varierer, men nesten alle har noe å hente

Mennesker er ulikt mottakelige for hypnose (kalt hypnotiserbarhet). De fleste er mottakelige i noen grad, noen få er svært mottakelige og noen få lite, og nesten alle har noe kapasitet (Elkins, 2021). Hypnotiserbarhet er den best dokumenterte faktoren for hvor mye effekt man får av hypnose (Rosendahl et al., 2024). Det betyr ikke at hypnose bare er «for spesielt egnede», men det forklarer hvorfor resultatene varierer, og hvorfor vi tilpasser behandlingen til den enkelte.

Selvhypnose: en ferdighet du tar med deg

En av de mest verdifulle sidene ved hypnosebehandling er at du kan lære selvhypnose. I stedet for å være avhengig av at noen «utenfra» hjelper deg, trener du gradvis opp evnen til å regulere smertene dine på egen hånd. Forskningen tyder på at kombinasjonen av terapeutstyrt hypnose og selvhypnose gir bedre effekt enn selvhypnose alene (Rosendahl et al., 2024). For mange blir dette lettere med øvelse, og gir en økende opplevelse av mestring og frihet i hverdagen.

Hva er et realistisk mål?

Med klinisk hypnose kan mange oppnå stor reduksjon av smertene sine, og noen opplever i perioder å være tilnærmet smertefrie uten medisiner. Samtidig er det for de fleste mer treffende å snakke om å styre smerten enn å fjerne den helt. En frisk kropp skal kunne føle smerte; det er et nødvendig varslingssystem. Målet er å redusere unødvendig smerte og, like viktig, å endre hvor mye smerten får styre livet ditt, og der er det god grunn til håp.

Vil du vite hvordan hypnose inngår i behandlingen hos oss, se Smerteteamet.

Kilder

Elkins, G., Johnson, A., & Fisher, W. (2012). Cognitive hypnotherapy for pain management. American Journal of Clinical Hypnosis, 54(4), 294–310. https://doi.org/10.1080/00029157.2011.654284

Elkins, G. R., Barabasz, A. F., Council, J. R., & Spiegel, D. (2015). Advancing research and practice: The revised APA Division 30 definition of hypnosis. International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 63(1), 1–9. https://doi.org/10.1080/00207144.2014.961870

Elkins, G. R. (2021). Hypnotizability: Emerging perspectives and research [Lederartikkel]. International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 69(1), 1–6. https://doi.org/10.1080/00207144.2021.1836934

Rosendahl, J., Alldredge, C. T., & Haddenhorst, A. (2024). Meta-analytic evidence on the efficacy of hypnosis for mental and somatic health issues: A 20-year perspective. Frontiers in Psychology, 14, 1330238. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.1330238

Thompson, T., Terhune, D. B., Oram, C., Sharangparni, J., Rouf, R., Solmi, M., Veronese, N., & Stubbs, B. (2019). The effectiveness of hypnosis for pain relief: A systematic review and meta-analysis of 85 controlled experimental trials. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 99, 298–310. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2019.02.013

Denne artikkelen er laget med KI som verktøy i research og utkast, og deretter bearbeidet og godkjent av psykolog. Det faglige ansvaret ligger hos Berg Psykologer.

Fagansvarlig for denne artikkelen:Magnus Nyborg Berg

Slik jobber vi med KI →