Hypnose mot smerter
Smertelindring uten medisiner
Hypnosens historie er preget av mystikk, kontroverser, og fantasi. Men det startet egentlig som en klinisk behandlingsmetode. Få behandlinger har i så stor grad grepet vår kulturelle fantasi, og de fleste knytter hypnose til noe man har sett på film eller i en bok; en mystisk skikkelse med lumske hensikter som manipulerer med ukjente krefter. For eksempel er The Phantom of The Opera basert på boken Trilby, der hypnosen har en slik rolle. Klinisk hypnose, altså hypnose brukt av helsepersonell i behandling, er noe helt annet. Smerte er faktisk et av områdene der forskningen på hypnose står sterkest (Rosendahl et al., 2024). Mange kan oppnå betydelig smertelindring med klinisk hypnose, og for noen kan reduksjonen være stor. Effekten varierer fra person til person, men for de fleste er det noe å hente.
At kroppen kan settes i en tilstand der smerte dempes kraftig, er ikke nytt. Før moderne narkose fantes, gjennomførte kirurgen James Esdaile på 1840-tallet en rekke operasjoner i India der mesmerisme (en forløper til hypnose) var eneste smertelindring.
Hva forskningen faktisk viser
I en stor gjennomgang av eksperimentelt fremkalt smerte (85 studier) ga hypnose en tydelig smertelindrende effekt, særlig når den ble kombinert med direkte forslag om smertelindring. Blant dem som er mest mottakelige for hypnose (se under), oppnådde deltakerne rundt 42 % smertereduksjon, og blant de moderat mottakelige rundt 29 % (Thompson et al., 2019).
Den bredere forskningen viser at hypnose ved smerte gir små til store effekter på tvers av mange tilstander, blant annet kronisk smerte, kreftrelatert smerte og fibromyalgi (Rosendahl et al., 2024; Elkins et al., 2012). Hypnose regnes også som en trygg metode, uten alvorlige bivirkninger tilskrevet behandlingen i studiene (Rosendahl et al., 2024).
Hvorfor det virker
Hypnose virker ikke ved å treffe ett «smertesenter», men ved å påvirke flere deler av smertesystemet samtidig. Som vi beskriver under smertenevrologi, har smerte en dimensjon for hvor vondt det er og en for hvor plagsomt det er, og disse kan påvirkes hver for seg. Med hypnose kan man arbeide med begge: dempe selve intensiteten, endre hvor ubehagelig smerten kjennes, og endre meningen du legger i den. Nettopp derfor henger hypnose og kognitiv smerteterapi tett sammen.
Det handler ikke om at du «mister kontrollen»
En vanlig misforståelse er at man i hypnose blir viljeløs eller styrt. Det motsatte er nærmere sannheten. Hypnose er en tilstand av fokusert, avslappet oppmerksomhet, og det er du som gjør jobben, mens terapeuten hjelper deg dit. Ved å slippe tak i sin normale bevisshet og åpent utforske det som dukker opp i hypnosen kan man paradoksalt nok finne mer kontroll over ting som tidligere har plaget en. Samtidig er ikke hypnose en terapiform i seg selv, men en metode som forsterker annen behandling (Elkins et al., 2015). Det er nettopp derfor det er forskjell på klinisk hypnose og andre former for hypnose som ikke har terapeutisk hensikt.
Mottakelighet varierer, men nesten alle har noe å hente
Mennesker er ulikt mottakelige for hypnose (kalt hypnotiserbarhet). De fleste er mottakelige i noen grad, noen få er svært mottakelige og noen få lite, men nesten alle har noen grad av hypnotiserbarhet (Elkins, 2021). Hypnotiserbarhet er den best dokumenterte faktoren for hvor mye effekt man får av hypnose (Rosendahl et al., 2024). Det betyr ikke at hypnose bare er «for spesielt egnede». Snarere viser nettopp forskningen at de aller fleste kan nyttegjøre seg av hypnose og oppleve hypnotiske fenomener. Men det forklarer hvorfor resultatene varierer, og hvorfor vi tilpasser behandlingen til deg.
Selvhypnose: en ferdighet du tar med deg
En av de mest verdifulle sidene ved hypnosebehandling er at du kan lære selvhypnose. I stedet for å være avhengig av at noen «utenfra» hjelper deg, trener du gradvis opp evnen til å regulere smertene dine på egen hånd. Forskningen tyder på at kombinasjonen av terapeutstyrt hypnose og selvhypnose gir bedre effekt enn selvhypnose alene (Rosendahl et al., 2024). For mange blir dette lettere med øvelse, og gir en økende opplevelse av mestring og frihet i hverdagen.
Et realistisk mål
Med klinisk hypnose kan mange oppnå stor reduksjon av smertene sine, og noen opplever i perioder å være tilnærmet smertefrie uten medisiner. For de fleste er det samtidig mer treffende å snakke om å styre smerten enn å fjerne den helt. En frisk kropp skal kunne føle smerte; det er et nødvendig varslingssystem. Målet er å redusere unødvendig smerte og, like viktig, å endre hvor mye smerten får styre livet ditt. Man kan nemlig leve godt med smerter, så lenge de er håndterbare.
For helsepersonell
Fordypningskurs med professor Mark Jensen
Vil du lære mer om hypnose og smertebehandling på faglig nivå? Berg Psykologer har produsert og lanserer et digitalt videreutdanningskurs med professor Mark P. Jensen (University of Washington), en av verdens ledende forskere på hypnose og kronisk smerte, og tidligere president i den internasjonale hypnoseforeningen. Kurset går i dybden på hvordan smertens nevrofysiologi kan omsettes til hypnosebasert behandling. Dette blir det første kurset på vår nye seminarplattform, der vi fortsetter å legge ut seminarer og videreutdanninger for helsepersonell, både digitalt og fysisk. Følg med på seminarplattformen vår for oppdateringer når vi publiserer nye kurs.
Vil du vite hvordan hypnose inngår i behandlingen hos oss, se Smerteteamet.
Kilder
Elkins, G., Johnson, A., & Fisher, W. (2012). Cognitive hypnotherapy for pain management. American Journal of Clinical Hypnosis, 54(4), 294–310. https://doi.org/10.1080/00029157.2011.654284
Elkins, G. R., Barabasz, A. F., Council, J. R., & Spiegel, D. (2015). Advancing research and practice: The revised APA Division 30 definition of hypnosis. International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 63(1), 1–9. https://doi.org/10.1080/00207144.2014.961870
Elkins, G. R. (2021). Hypnotizability: Emerging perspectives and research [Lederartikkel]. International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 69(1), 1–6. https://doi.org/10.1080/00207144.2021.1836934
Rosendahl, J., Alldredge, C. T., & Haddenhorst, A. (2024). Meta-analytic evidence on the efficacy of hypnosis for mental and somatic health issues: A 20-year perspective. Frontiers in Psychology, 14, 1330238. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.1330238
Thompson, T., Terhune, D. B., Oram, C., Sharangparni, J., Rouf, R., Solmi, M., Veronese, N., & Stubbs, B. (2019). The effectiveness of hypnosis for pain relief: A systematic review and meta-analysis of 85 controlled experimental trials. Neuroscience & Biobehavioral Reviews, 99, 298–310. https://doi.org/10.1016/j.neubiorev.2019.02.013
Denne artikkelen er laget med KI som verktøy i research og utkast, og deretter bearbeidet og godkjent av psykolog. Det faglige ansvaret ligger hos Berg Psykologer.
Magnus Nyborg Berg