Hvordan vi tolker smerte: forventninger, frykt og mestring
Hjernen tolker, den måler ikke bare
På siden om smertenevrologi så vi at smerte ikke er en direkte måler på skade, men noe hjernen setter sammen ut fra mange kilder. En av de viktigste kildene er hvordan vi tolker det som skjer. Hjernens hovedoppgave er å beskytte oss, og for å få til det vurderer den hele tiden: Er dette farlig? Er det noe jeg må gjøre noe med? Smerte er et av de kraftigste virkemidlene den har for å få oppmerksomheten vår.
Det betyr at tanker, følelser og forventninger ikke er «ved siden av» smerten. De er en del av selve smertemaskineriet. Dette er ikke det samme som at smerten «sitter i hodet» eller er innbilt. Smerten er høyst reell. Men den formes av hvordan vi forstår den.
Frykt og katastrofetenkning kan forsterke smerte
En vanlig og forståelig reaksjon på vedvarende smerte er å bli redd for den: å tenke at det verste kommer til å skje, at smerten er et tegn på noe alvorlig, eller at den aldri kommer til å gi seg. Denne tankestilen kalles ofte katastrofetenkning.
Problemet er at når hjernen tolker smerte som farlig, gjør den akkurat det den er designet for: den skrur opp oppmerksomheten mot smerten og blir mer årvåken for lignende signaler i framtiden. Frykt kan dermed bidra til at smertesystemet blir mer følsomt over tid. Dette er den sentrale sensitiviseringen vi beskrev under smertenevrologi. Nettopp derfor er det å dempe katastrofetenkning, for eksempel gjennom kognitiv restrukturering, en del av psykologisk smertebehandling (Ehde & Jensen, 2004).
En beslektet mekanisme er frykt-unngåelse: vi unngår bevegelse og aktivitet av frykt for å gjøre vondt verre. På kort sikt gir det ro, men over tid kan det svekke kroppen, redusere livsutfoldelse og faktisk vedlikeholde smerten i en vond sirkel (Vlaeyen & Linton, 2000). Gradvis og trygg opptrapping av aktivitet er ett av tiltakene mot nettopp dette.
Forventning virker, på godt og vondt
Forventninger påvirker smerte kraftig. Når vi forventer lindring, kan smerten faktisk avta. Dette er en del av placeboeffekten, og den er en reell, målbar biologisk prosess, ikke «juks». Motsatt kan negative forventninger forsterke smerte og bivirkninger. Dette kaller vi noceboeffekten. Bare det å forvente at noe kommer til å gjøre vondt, kan gjøre at det gjør mer vondt.
Dette er en av grunnene til at hvordan helsehjelp gis i seg selv påvirker smerteopplevelsen. Derfor er vi opptatt av å formidle trygghet, forståelig informasjon, og å gi deg som klient en opplevelse av kontroll og mestringstro.
Mestringstro snur sirkelen
Motstykket til frykt og hjelpeløshet er mestringstro (opplevelsen av at «dette kan jeg håndtere»). Møter vi smerten med trygghet, ro og en følelse av kontroll, forteller vi i praksis hjernen at situasjonen ikke er farlig. Da har den mindre grunn til å holde smertealarmen skrudd høyt opp.
En teoretisk modell som beskriver dette samspillet, er SURGE-modellen (Munk et al., 2021). Den bygger på tanken om at generaliserte forventninger styrer stressresponsen vår: opplevd mestring demper stressresponsen, mens hjelpeløshet og håpløshet vedlikeholder den, med betydning for om smerte utvikler seg og vedvarer.
Dette er en ferdighet man kan trene
Det viktigste å ta med seg er at nøkkelen ikke bare ligger i hvor vondt vi har, men i forholdet vårt til smerten, og at dette forholdet kan endres. Å møte smerte med ro og mestring i stedet for frykt er ikke noe man bare «bestemmer seg for». Det er en ferdighet, og som alle ferdigheter må den trenes opp over tid. Hjernen trenger tid til å lære nye måter å forholde seg til smerten på. Det er nettopp dette psykologisk smertebehandling handler om.
Vil du vite hvordan vi jobber med dette i praksis, se Smerteteamet og Hvordan hypnose kan redusere smerter.
Kilder
Ehde, D. M., & Jensen, M. P. (2004). Feasibility of a cognitive restructuring intervention for treatment of chronic pain in persons with disabilities. Rehabilitation Psychology, 49(3), 254–258. https://doi.org/10.1037/0090-5550.49.3.254
Munk, A., Reme, S. E., & Jacobsen, H. B. (2021). What does CATS have to do with cancer? The Cognitive Activation Theory of Stress (CATS) forms the SURGE model of chronic post-surgical pain in women with breast cancer. Frontiers in Psychology, 12, 630422. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2021.630422
Vlaeyen, J. W. S., & Linton, S. J. (2000). Fear-avoidance and its consequences in chronic musculoskeletal pain: A state of the art. Pain, 85(3), 317–332. https://doi.org/10.1016/S0304-3959(99)00242-0
Denne artikkelen er laget med KI som verktøy i research og utkast, og deretter bearbeidet og godkjent av psykolog. Det faglige ansvaret ligger hos Berg Psykologer.
Magnus Nyborg Berg