Hypnoseterapi
De fleste av oss forbinder ordet «hypnose» med en scene, en pendel og noen som får folk til å kakle som høns. Klinisk hypnose, altså hypnose brukt av helsepersonell i behandling, er noe helt annet. Her er det ingen show og ingen som overtar viljen din. Hypnose er en naturlig tilstand av fokusert, avslappet oppmerksomhet som de fleste er innom flere ganger om dagen, for eksempel når du blir helt oppslukt av en film eller «forsvinner» i tankene på en biltur. I terapi bruker vi denne tilstanden bevisst, fordi den gjør det lettere å lære nye måter å reagere, tenke og kjenne på.
Hva er egentlig klinisk hypnose?
Fagfeltets ledende organisasjon, American Psychological Association (Divisjon 30), beskriver hypnose som en bevissthetstilstand kjennetegnet av fokusert oppmerksomhet, redusert oppmerksomhet mot omgivelsene og økt respons på suggesjoner, altså terapeutiske forslag (Elkins et al., 2015). En nyttig måte å tenke på det: hypnose er ikke en terapi i seg selv, men en forsterker av annen behandling. Vi sørger for rammen, og du gjør jobben.
Nettopp derfor kombinerer vi alltid hypnose med etablerte psykologiske metoder, som kognitiv terapi og ego state-arbeid. Å kunne sette noen i hypnose er ikke det samme som å kunne behandle. Det er terapien hypnosen forsterker som skaper endringen.
Du mister ikke kontrollen
Et av de vanligste spørsmålene vi får, er om man kan bli tvunget til å gjøre noe man ikke vil. Svaret er nei. Du er våken hele tiden, du hører alt som sies, og du kan når som helst avbryte. Hvis terapeuten foreslår noe du ikke ønsker, følger du rett og slett ikke forslaget, og retningen justeres. Mange sammenligner opplevelsen med guidet meditasjon. Forskjellen er mest at målet er et annet: der meditasjon ofte handler om å øve på aksept, handler klinisk hypnose om å skape en ønsket forandring.
Skjer det egentlig noe i hjernen?
Ja. Hjerneavbildningsstudier viser at den hypnotiske tilstanden henger sammen med målbare endringer i hjernens aktivitet og forbindelser. I en mye sitert studie fra Stanford hadde høyt hypnotiserbare personer under hypnose redusert aktivitet i et område knyttet til årvåkenhet, sterkere kobling mellom et kontrollområde i pannelappen og et område som overvåker kroppens indre tilstand, og svakere kobling mot hjernens «hvilenettverk» (Jiang et al., 2017). Funnene gjaldt personer som er lette å hypnotisere, og feltet er fortsatt ungt, men de illustrerer et viktig poeng: hypnose er en reell tilstand som endrer hvordan hjernen behandler informasjon.
Virker det for alle likt?
Nei, og det er ærlig å si det. Mennesker er ulikt mottakelige for hypnose, en egenskap som kalles hypnotiserbarhet. Noen få er svært mottakelige, noen få lite, og de fleste ligger et sted imellom. Hypnotiserbarhet er samtidig den mest konsistente enkeltfaktoren for hvor mye effekt man får (Rosendahl et al., 2024). Det betyr ikke at hypnose bare er «for spesielt egnede», men det forklarer hvorfor resultatene varierer, og hvorfor vi alltid tilpasser behandlingen til den enkelte.
Hva bruker vi hypnose til?
Klinisk hypnose har et bredt og overveiende positivt forskningsgrunnlag på tvers av mange tilstander, oppsummert i en gjennomgang av 49 metaanalyser og 261 randomiserte studier (Rosendahl et al., 2024). Evidensen er sterkest ved smerte og medisinske prosedyrer. Samtidig varierer den metodiske kvaliteten mellom studiene, så funnene bør formidles nøkternt. Hypnose regnes gjennomgående som en trygg metode, uten alvorlige bivirkninger tilskrevet behandlingen i studiene.
Hos oss bruker vi hypnose som del av behandlingen ved blant annet angst, fobier og sosial angst, stress og søvnvansker, traumer, langvarige smerter og IBS, og ved livsstilsendringer som røykeslutt. Vi bruker det også i arbeid med selvfølelse, emosjonell regulering og prestasjon. Vil du lese mer om hvordan hypnose virker ved smerte, se hvordan hypnose kan redusere smerter og smerteteamet.
Hvem tilbyr hypnoseterapi hos oss?
Berg Psykologer er blant psykologkontorene i landet med størst kompetanse på klinisk hypnose. Hypnosearbeidet ledes av 
Magnus Nyborg Berg, som også leder smerteteamet vårt. 
Lars Hoel Birketvedt tilbyr også hypnose som del av behandlingen. Behandlingen foregår på klinikken i Oslo eller som videotime, uansett hvor i landet du bor.
Kilder
Elkins, G. R., Barabasz, A. F., Council, J. R., & Spiegel, D. (2015). Advancing research and practice: The revised APA Division 30 definition of hypnosis. International Journal of Clinical and Experimental Hypnosis, 63(1), 1–9. https://doi.org/10.1080/00207144.2014.961870
Jiang, H., White, M. P., Greicius, M. D., Waelde, L. C., & Spiegel, D. (2017). Brain activity and functional connectivity associated with hypnosis. Cerebral Cortex, 27(8), 4083–4093. https://doi.org/10.1093/cercor/bhw220
Rosendahl, J., Alldredge, C. T., & Haddenhorst, A. (2024). Meta-analytic evidence on the efficacy of hypnosis for mental and somatic health issues: A 20-year perspective. Frontiers in Psychology, 14, 1330238. https://doi.org/10.3389/fpsyg.2023.1330238
Denne artikkelen er laget med KI som verktøy i research og utkast, og deretter bearbeidet og godkjent av psykolog. Det faglige ansvaret ligger hos Berg Psykologer.
Magnus Nyborg Berg